The Finsand family

I dag var Kristine med meg på jobb en tur på morgningen. De to andre blir like sure hver gang - det er uansett hvem som blir med meg. Det er nemlig sååå stas (i hvert fall en liten stund) å være med dit, spesielt på fredager for da er det både vafler og boller i kantinen. Etter at 1/4 brødskive, 2 pepperkaker og 2 vaffelhjerter var fortært, var det tid for å vende snuten mot helsestasjonen og 5 års kontroll. Etter at vi flyttet har vi blitt overflyttet til ny helsestasjon så vi hadde aldri møtt legen før. Jeg må bare innrømme at jeg syntes det er veldig frustrerende hver gang jeg møter leger/tannleger som jobber med barn, som snakker såpass dårlig norsk at barna ikke forstår de. Barna blir så utrygge når de ikke klarer å kommunisere ordentlig med hverandre. Det gikk helt fint med Kristine altså, men en del oversetting fra meg måtte til. Jeg har heldigvis barn som syntes det bare er stas med leger/helsestasjon/sykehus osv. Og godt er vel det! Vi har fått innkalling til habili...

I dag har jeg endelig fått svar på hva som er galt med øynene mine. Det startet med nye briller som ikke føltes riktige i høst. Så tok jeg ny synstest, målte trykk og tok bilder av synsnervene. Optiker syntes noe var unormalt, så hun sendte over bildene til privat øyelege. Kom kjapt inn til øyelegen og han fant at jeg hadde noe som heter papilleødem. Ble henvist til MR for å utelukke svulst på hjernen, og det var det heldigvis ikke. De fant riktignok en cyste som målte 2,7 x 2,4 x 1,4 cm, men denne er ufarlig. Det er heller ikke denne som forårsaker tåkesynet mitt. Så i dag kom jeg inn til øyelege på sykehuset som undersøkte meg med ultralyd på øynene. Spesiell opplevelse :) Det han altså fant er forkalkninger på synsnervene. Heldigvis ikke farlig, men dessverre ingen ting å gjøre noe med. Så mitt tåkesyn må jeg bare belage meg på å fortsatt ha, det samme med all hodepinen som følger med å anstrenge øynene slik. For den som skulle føle for å lese mer, kan du lese her; http://en.wikiped...

Gleden var stor da vi før helgen fikk hyggelig brev i posten om at vi har fått innvilget behandlingsreise for Mina (pga astmaen) neste år. Så den 12. mars setter mor & Mina kursen mot Gran Canaria og Valle Marina i 4 hele uker. Varmen og klimaet er den største behandlingen for Mina. Hun skal gå i barnehage i ukedagene, mens mor må være med på obligatorisk morgengymnastikk og undervisning innen forskjellige temaer. Det kan faktisk bli veldig spennende da jeg jo er veldig interessert i alt som har med helsefaget å gjøre.  Dette blir ikke noe hvilehjem har jeg skjønt på andre som har vært på slike reiser før. Vi må dele leilighet med 1 voksen og ett barn til, men det skal vel gå det også.  Et av bassengene på Valle Marina (foto: NAAF) Far stakkar, skal få kjørt seg hjemme alene med de to andre. Det blir lenge å være borte fra de, men vi kan jo skype eller noe lignende. Godt vi har svigermor i kjelleren, så det blir nok både mat og rene klær på Marius og Kristine disse 4 u...