The Finsand family

Det ble alt for sent til at jeg fikk skrevet noen ord i går, men nå er vi altså hjemme igjen etter 1 måned på Gran Canaria. En minnerik måned med mange nye gode venner og opplevelser. Man lever litt i en boble når man er på en slik tur så litt rart er det å komme hjem igjen til hverdagen med middagslaging og klesvask. Men det var utrolig godt å komme hjem til familien igjen! Vi ble hentet 10.50 på Valle Marina i går og kjørt til flyplassen. Siden vi reiste med rullestol ble vi hentet av en "assistent" etter innsjekk som skulle følge oss til et venteområde. Der skulle vi bli hentet og kjørt ut til flyet. Jeg var for så vidt glad for dette for da regnet jeg med en rolig tur igjennom sikkerhetskontrollen.... Der tok jeg feil!! Det var Mina i rullestol og en eldre herremann som hadde assistanse. Vi ble sneket inn midt i køen, litt pinlig og stressende, og så var det stresset med å få pc, dvd-spiller osv ut av sekken fort! Vi fikk jo ikke det vanlige stoppet ved et bord så man k...

I dag var det siste dag i barnehagen for Mina og Frøya Sofie. De var vel ikke akkurat lei seg for akkurat det. Mina gleder seg veldig til å komme seg hjem til Kniveåsen barnehage!! Det er nok et litt annet opplegg her enn det er hjemme. De blir nok utfordret litt mer hjemme, for ikke å snakke om boltreplassen. Ikke store plassen i barnehagen her. En annen ting hun gleder seg til er norsk mat. "Mamma jeg gleder meg til jeg kommer hjem for der er det norsk mat" sa hun da hun la seg. Ikke det at hun egentlig har så mye å klage over for jeg har hatt med salami, trønderfår og skinkeost, nok til hele oppholdet, og det er det eneste pålegget hun spiser. Og hun har spist godt til middag stort sett hver dag. Jeg og Ingalill prøvde oss på nytt rekordforsøk til toppen i dag og slo den gamle tiden med nesten 25 sekunder til toppen ☺ Følte meg vel omtrent slik;  da jeg kom på toppen. Det var teamwork på sitt beste; jeg "dro" opp bakkene og Ingalill dro (meg) bort til Korset...

Øyet til Mina var blitt en tanke verre i natt,  men det er vel ikke så veldig rart med tanke på hvor mye hun badet i går. Øyedråpene rakk vel ikke å virke så lenge av gangen. Det ble besluttet at det skulle skaffes øyesalve også. Det er visstnok reseptfritt her nede, noe jeg igrunnen ikke skjønner hvorfor det ikke kan være hjemme også. Hvem er det som gidder å misbruke øyesalve liksom? Det er ikke akkurat det man kan bli avhengig av vil jeg tro.   Mina ble levert alene i barnehagen i dag, Frøya Sofie var bra i dag, men fikk en ekstra dag hjemme. Nå viste det seg at Teoline også skulle være i barnehagen de 14 dagene hun skal være her, så da hadde Mina noen å leke med.   Vi hadde fremføring av gruppearbeidet i dag og det var en grei affære. Fort gjort ennå vi forsøkte å snakke saaakte ☺ Ble mye latter da de som hadde fått rollespill skulle fremføre sitt bidrag. Muligens en noe uortodoks løsning,  men mye latter frembragte den i hvertfall.  Da vi var ferdi...

Mina våknet med ett rødt og hovent øyelokk i dag. Men her hadde de kloramfenikol på lur så vi fikk startet opp med drypping med en gang. Jeg sa til Mina at hun ikke skulle være så mye under vann, men det var jo helt håpløst. Jenta er mer under enn over og er blitt så tøff siden hun kom. Nå er det øynene oppe uten briller og svømmer masse under vann. Ikke bare "kaving" lenger. En annen ting jeg virkelig ser forskjell på er hennes fysiske styrke. Her er jo en lang trapp vi må gå opp for å komme til leiligheten vår. Denne går vi jo opp og ned mange ganger om dagen. Da vi kom måtte hun leies pluss å holde i rekkverket for å klare å gå opp med annethvert ben. Nå freser hun opp helt alene og hun klarer det også uten sko. Det er en litt større utfordring,  men hun klarer det bare hun får litt tid på seg. Utrolig gøy å se hvordan k...

Lørdag,  fri og ikke noe stress. Frøya Sofie våknet med litt vondt i magen i dag og slapp, men etter litt allergimedisin var hun kjapt i form igjen. Vi gikk tidlig ned til bassenget, men Helene og Frøya Sofie tok seg en tur til Puerto Rico med Maria og datteren. De kom tilbake noen timer senere og da hadde Frøya Sofie fått feber og var helt utslått stakkar. Jeg og Mina ble ved bassenget hele dagen og det tok ikke lange tiden før hun fikk seg ei ny venninne som nok kom i går. Hun heter Teoline og de hang sammen hele dagen. Det er den mest avslappende dagen jeg har hatt til nå, de to snuppene lekte så fint og rolig sammen at det var en fryd. Jeg kunne bare ligge rett ut hele dagen og bare grille meg :) I dag har det virkelig vært deilig vær, ingen ting å klage på i dag. Etter kveldsmedisiner gikk jeg og Mina ned til Anfi en tur. Jeg måtte ned for å ta ut penger og vi fikk kjøpt noen siste ting...

Vi stresset ikke med å rekke frokost i dag siden jentene skulle ha fri fra barnehagen. Det ble derfor noen knekkebrød i leiligheten.  Både jeg og Helene skulle ha utskrivningssamtale med vår kontaktsykepleier på morgenen så vi kunne ikke sløve alt for lenge heller. Etter samtalene pakket vi sakene våre og satte kursen for stranda allerede kl. 10.00. Ikke den store varmen ennå da, men strålende sol i hvert fall. Det er noen dager siden sist jeg forsøkte stranden med Mina, men det fungerte dessverre ikke noe bedre denne gangen. Det blir alt for mye lyder, synsinntrykk og stimuli. Dette er en "bivirkning" som følger av cp'n, hun er veldig var og tåler for mye stimuli dårlig. Hun vil helst bare ligge oppå meg eller helt stille på et håndkle.  Hun blir helt stille og tydelig ukomfortabel. Jeg får helt vondt av henne og ser ikke noe poeng i å presse dette for langt. Vi var derfor på ...

I dag våknet vi endelig til helt klar og blå himmel. Jentene ble levert i barnehagen og vi skulle ha spørretime med legen kl. 09.00. Det var ingen som hadde noen spørsmål så vi var ferdige på et øyeblikk.  Helene måtte på tokt for å skaffe nye joggesko til Frøya Sofie og jeg tok meg en ny tur til Korset.  5 sekunder bedre tid opp :) Været var det virkelig ingen ting å si på i dag, helt frem til middag kl 14. Da skyet det over og var overskyet frem til rundt halv seks, da stakk solen frem igjen. Vi lå ved bassenget hele tiden for det. Her var det bare å pakke seg inn i klær og håndklær mens ungene badet litt til og fra :) Det nærmer seg virkelig hjemreise nå, sannelig ikke mange dagene igjen. Selv om jeg nyter denne tiden, skal det jammen bli godt å komme hjem til resten av familien!!!! .....og senga mi!!!!! 4 uker er lenge å være borte fra de andre. Ru...

Våknet til kjempemye vind i dag også, men ikke fullt så tett skydekke. Noen av stolene på uteplassen vår var blåst avgårde, men befant seg ikke så langt avgårde.  I dag var det undervisning igjen, denne gangen om hvordan kronisk sykdom hos barn påvirker familien og de rundt en. Dette er et tema jeg kunne snakket i timesvis om, men klarte å begrense meg. Men jeg fortalte da endel fra våre erfaringer. Etter at undervisningen var ferdig tok jeg på meg treningstøyet igjen og tok turen opp til Korset. I den vinden som var i dag ble det ingen ny pers, men helt greit. På tilbaketuren var det enkelte steder jeg hadde problemer med å holde meg på stien pga vinden. Da jeg kom tilbake fra løpeturen var jammen solen kommet frem!!! Da var det bare å nyte solen og lese ferdig boken min før Mina skulle hentes. Det var kaldt pga vinden så fort det kom en sky, men ut på ettermiddagen...

I dag var det fridag for alle sammen. Det var opprinnelig satt opp felles shoppingtur til Atlantico, men denne ble avlyst. Dermed ble det shopping på egen hånd, og dagen kunne brukes til shopping med god samvittighet.  Det ble da sol i dag, men det hjalp fint lite når vi våknet til liten storm i dag.  Jeg og Helene tok en drosje til puerto rico,  men var visst litt for ivrige - ingen ting var åpent da vi kom. Da gikk vi på McDonalds og endelig fikk jeg meg en ordentlig latte macchiato. Etterhvert åpnet kjøpesenteret og vi fikk foretatt litt "pliktshopping" :). Ikke veldig lett å finne noe til Marius som ikke bare er ræl, så endte opp med en ny fotballdrakt til han. Kristine (og Mina selvfølgelig) fikk en ny kjole. Vi kom oss tilbake, fikk hentet jentene og søkte tilflukt i leiligheten resten av dagen for ute gikk det altså ikke an å være. Helene lagde nok en gang middag til oss for jentene h...