Hjemreise og hverdag igjen

Det ble alt for sent til at jeg fikk skrevet noen ord i går, men nå er vi altså hjemme igjen etter 1 måned på Gran Canaria. En minnerik måned med mange nye gode venner og opplevelser. Man lever litt i en boble når man er på en slik tur så litt rart er det å komme hjem igjen til hverdagen med middagslaging og klesvask. Men det var utrolig godt å komme hjem til familien igjen!

Vi ble hentet 10.50 på Valle Marina i går og kjørt til flyplassen. Siden vi reiste med rullestol ble vi hentet av en "assistent" etter innsjekk som skulle følge oss til et venteområde. Der skulle vi bli hentet og kjørt ut til flyet. Jeg var for så vidt glad for dette for da regnet jeg med en rolig tur igjennom sikkerhetskontrollen.... Der tok jeg feil!! Det var Mina i rullestol og en eldre herremann som hadde assistanse. Vi ble sneket inn midt i køen, litt pinlig og stressende, og så var det stresset med å få pc, dvd-spiller osv ut av sekken fort! Vi fikk jo ikke det vanlige stoppet ved et bord så man kunne ta alt ut i ro og mak. Den gamle mannen ble trillet videre mens jeg stresset med å få alt opp i sekken igjen for å følge  etter, for å vente på oss, det glemte de. Vi tok de igjen og ble plassert i venteområdet med beskjed om at vi ble hentet om 10 minutter. Mens vi sto der skulle jeg ringe hjem og åpnet ryggsekken. Der var det verken telefon, penger eller visakort! Jeg skjønte at da at den lille vesken min som alt dette lå oppi (som lå oppi ryggsekken), sannsynligvis var blitt tatt ut i sikkerhetskontrollen uten at jeg så det. Da måtte jeg legge på sprang med Mina i rullestolen tilbake til sikkerhetskontrollen og heldigvis lå det der! Løp tilbake og rakk akkurat å være på plass  igjen til vi liksom skulle bli hentet..... Folk kom og folk gikk, men ingen kom for å hente oss.... Jeg var så tørst at jeg trodde jeg skulle dø og Mina måtte på do.... Kjempefint... Etter 35 minutter gikk jeg for å spørre hva som skjedde; momento, momento var svaret. Jeg fortalte at Mina måtte på toalettet og det var greit. Men det endte opp som nok en treningsøkt for det lå langt unna. På nytt stresset og svett kom jeg tilbake og da fikk jeg himlende blikk og de pekte på klokka, for da sto de linet opp med 6 andre rullestoler som skulle til flyet. Da var det  bare oss de ventet på.... Kan vel påstå at jeg var rimelig lettet da jeg fikk satt meg ned på flyet!

Flyturen gikk greit, kjedelig, men alt gikk bra. Mina spiste godt og så mye på film. Så landet vi i Oslo og da regnet jeg med at alt kom til å gå så mye bedre, vel..... Dette var jo et like stort fly som vi kom med, altså 407 passasjerer. Vi skulle vente helt til slutt med å gå av, for da skulle rullestolen til Mina stå klar. Det startet med at de ikke fikk opp dørene. Så fikk de til slutt opp 1 dør så det tok naturlig nok ganske så lang tid før vi kom oss av. Da vi kom ut var det ingen rullestol. En dame gikk ned og spurte etter den, men fordi det var så mye bagasje visste de ikke når de ville finne den! Det beste var om vi kunne gå så fikk vi den utlevert med resten av bagasjen! Ja, ja, heldigvis var Mina våken, dvs overtrøtt og klar for å bevege seg litt etter å ha sittet så lenge, så vi ruslet rolig til ankomsthallen. Vi fant kofferter og rullestol ganske fort. Ulempen var jo at alle hadde dratt, så vi fikk ikke sagt ha det til noen! Kjedelig!

Ute sto Jan Ivar og ventet på oss og vi kunne endelig vende nesen hjemover. Vi var hjemme 22.30. Jeg prøvde å få liv i Marius, men det var håpløst :) Kristine våknet så fort vi kom inn på rommet hennes, så koselig å se hvor glad hun ble for å se oss igjen.

I dag var det rett tilbake til hverdagen igjen. Jeg hadde tatt meg fri i dag også siden jeg visste at det kom til å bli sent for oss. Mina sov kun 10 minutter i bilen på vei hjem, men allikevel spratt hun opp halv syv i dag. Vi hadde en rolig morgen hjemme før vi dro til ortopeden kl. 12.30 for å hente den nye ortosen til foten hennes. Vi får ikke brukt den ennå for vi har ikke fått utesko som passer til den ennå.

I morgen skal Kristine til øyelege på sykehuset kl. 09.00 og kl. 13.00 skal vi på møte i barnehagen med PPT og skolen for å snakke om Mina og overgangen til skole og hvordan vi skal få tilrettelagt best mulig. Rett tilbake til samme kaos som jeg forlot, med knapt en hel arbeidsdag.... Men jeg håper på litt roligere tider nå, vi har ikke så mange avtaler fremover, men av erfaring vet jeg at dette fort endrer seg....

En siste latterfull kveld med Maria og Ingalill. Sokkene var viktig å få med :) Kommer til å savne disse damene!


 

Adios Valle Marina

En siste selfie, på vei til flyplassen :)

Doningen som fraktet oss ut til flyet

Mina som ikke liker støy, syntes det bråkte fælt ute på flystripa

Utsikt fra "doningen", rett før vi kom om bord på flyet