Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm!
Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert. Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse. De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad, telefoner, ds, dvd-spiller, belte og sko spredd utover i en skjønn forening, tar det litt tid å pakke det sammen igjen også. For ikke å snakke om at man må passe på så man ikke mister buksen i tillegg Jakken var ikke noe stort tap, men det var jo ikke veldig varmt her i gamlelandet så den kunne vært kjekk å ha på vei hjem.
Vi var ikke hjemme før 22.30 og Mina kastet som sagt opp fordi hun ble bilsyk/sliten, så hun måtte dusjes før hun kunne legges. Men allikevel spratt hun opp torsdag morgen for å gå på skolen. Det gledet hun seg skikkelig til!!! Gledet seg veldig til å treffe læreren og klassekameratene igjen. Og for ikke å snakke om hvor stolt hun var av å kunne få være på skolen en hel dag uten å skulle ta medisiner. Det var stas det!!!
Men så kom den store nedturen! 5 dager var vi hjemme før vi "rykket tilbake til start" og vel så det! Natt til tirsdag våknet Mina med vanvittig vondt i halsen. Vi finner jo fort ut at hun har løpt rundt på terrassen til en venninne i gata uten sko!!! Jeg gleder meg til de skjønner at vi sier at de ikke skal kle av seg, bare for moro skyld. Jeg håpet i det lengste at hun bare fikk en lett forkjølelse, men så heldig var hun nok ikke. Uansett så startet jeg fullt medisinregime igjen på tirsdag og håpet at vi skulle unngå at det gikk ned i lungene, men i stedet så gikk dette ennå fortere ned enn vanlig for henne. Så da har jeg endt opp med å gruble mye i dag. Hvorfor er det et helt annet sykdomsforløp nå enn vanlig? Nå har vi jo akkurat vært på behandlingsreise og skulle være bedre rustet enn ellers!?! Hvorfor ble hun så fort sykere enn vanligvis når det motsatte burde være tilfelle? Vanligvis starter det med feber og forkjølelse og litt lett surkling i lungene, men ingen utslag på crp. Feberen gir seg etter ca 3 dager, men på dag 7-10 da "smeller" det. Da har slimet (som hun ikke klarer å få opp) fått godgjort seg nedi lungene en stund og feberen kommer ennå hardere tilbake, vesentlig nedsatt allmenntilstand, høy crp og lungebetennelsen er et faktum. Denne gangen ble Mina veldig lungetett allerede på dag 2 og nå i kveld fikk hun veldige smerter i venstre side og store problemer med å puste. Hadde en veldig pressende og kort og rask pust. Hvilepulsen hennes lå på 134 på et tidspunkt!!!! Det var bare å komme seg på legevakten og der var det bare å konstatere det vi allerede visste - lungebetennelse. Hun hadde høy crp så vi fikk selvfølgelig antibiotika, men jeg må ta kontakt med de i morgen igjen. Den flasken vi fikk, holder jo bare til 4 dager! Typisk...
Mina var i relativt grei form da vi var på legevakten for da virket smertestillende og hun hadde fått seg en 15 minutters dupp. Nå er klokken straks 02 og hun har akkurat kastet opp i sengen igjen av smerter og slim som må opp. Hun har akkurat fått ny dose med paracet+nurofen og ventoline og saltvann. Nå håper jeg hun klarer å sove noen timer! Heldigvis er det ikke ofte hun er så dårlig som hun har blitt denne gangen. Det er jammen ikke gøy når det står på....
Men tilbake til grublingen min og hva jeg har konkludert med... Jeg aner jo ikke om jeg har rett, men slik som jeg jo kjenner Mina etterhvert og hennes normale sykdomsforløp, tror jeg ikke at jeg er helt på jordet..... Mina har jo ikke en vanlig astma, med astmaanfall. Mina sliter med mye slimdannelser i lungene og lungebetennelser. Uansett er det jo astmamedisiner som brukes. Legen som følger oss opp på sykehuset har alltid sagt at i Minas tilfelle er det nok lurt å være maks medisinert gjennom vinteren for å forebygge. Det vil altså si at vi varierer ikke medisinen ut i fra dagsformen, hun er fullt medisinert hele veien. Nå har vi altså vært i et sommerklima i 4 uker og fjernet nesten alt av medisiner for så å dra tilbake til Norge uten å justere opp igjen. De andre gangene vi har vært på behandlingsreise har vi nemlig fått beskjed om å justere medisinene opp igjen før hjemreise, så kroppen skulle takle overgangen til norsk klima igjen. Legen denne gangen mente ikke det var nødvendig da Mina ikke har noen allergier, men nå tenker jeg nok at vi burde ha gjort det allikevel!
Kommentarer
Legg inn en kommentar