Da var det på tide å reise hjem til hverdagen igjen. Vi kom oss opp og fikk i oss frokost og pakket siste rest. Jeg kunne ikke lukke kofferten før jeg var 100 prosent sikker på at jeg hadde fått alt oppi, siden jeg ikke visste om jeg ville få den opp igjen. Etter at vi måtte bryte oss inn i kofferten da jeg kom, var jeg usikker på om låsen var helt ødelagt. Heldigvis fikk jeg både lukket og åpnet den igjen, men jeg får ikke låst den, så det var godt jeg hadde kjøpt "magebelte".
Vi måtte være ute av leiligheten kl. 10.00 og bussen hentet oss 11.45, så litt venting ble det, men det gikk fint. Litt is fikser det meste :) Fremme på flyplassen var det det sedvanlige kaoset med hundrevis av folk som skal sjekke inn. Men, det gikk veldig smertefritt i dag. Vi ble plukket ut av køen siden vi hadde rullestol, men i dag sendte jeg den som spesialbagasje. Orket ikke samme kaoset som i fjor, og siden Mina er frisk tok vi sjansen på å gå i dag. Hun var ikke helt fornøyd med det, så jeg fikk litt bærehjelp av Therese.
Flyturen gikk fint, jeg prøvde forgjeves å få Mina til å ta seg en liten lur, men den gang ei. Hun var både trøtt, sliten & lei, men nektet å slappe av. Men vi unngikk da i hvertfall dramaet vi hadde da vi reiste til. Jeg ble litt "mobbet" av sykepleierne at nå var medisinkofferten fylt opp igjen, så de var klare for ny tur med oss. Og snakk om å møte gamle kjente på merkelige steder igjen. Her om dagen møtte jeg altså en gammel klassekamerat, og jammen møtte jeg ikke en til (Henrik) som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen på flyet i dag. Verden er vel ikke stor.
Vi landet litt før tiden, men jeg måtte vente leeenge på kofferten. Vi kom oss ut til Jan Ivar som hentet oss. Gjett om det var ei som var glad for å se pappa igjen :) Og 1 time senere var det to til som var glade for å se oss. Kristine og Marius hadde fått være oppe til vi kom hjem og vi hadde vel knapt parkert før de var ute av døren. Kristine og Mina begynte å leke nesten med en gang, så det er nok noen som har savnet hverandre.
Nå er ungene i seng, mor har landet i sofaen og nå bare gleder jeg meg til å legge meg i min egen seng. Det skal bli godt! I morgen er det bare å komme seg tilbake til rutinene med klesvask, rydding og matlaging :) Det var over og ut for denne gang..... Nok en behandlingsreise gjennomført. Vi har møtt utrolig mange fine mennesker, voksne som barn. Det tar nok noen dager å komme seg ut av denne boblen vi har levd i, i en måned..... 
Vi måtte være ute av leiligheten kl. 10.00 og bussen hentet oss 11.45, så litt venting ble det, men det gikk fint. Litt is fikser det meste :) Fremme på flyplassen var det det sedvanlige kaoset med hundrevis av folk som skal sjekke inn. Men, det gikk veldig smertefritt i dag. Vi ble plukket ut av køen siden vi hadde rullestol, men i dag sendte jeg den som spesialbagasje. Orket ikke samme kaoset som i fjor, og siden Mina er frisk tok vi sjansen på å gå i dag. Hun var ikke helt fornøyd med det, så jeg fikk litt bærehjelp av Therese.
Flyturen gikk fint, jeg prøvde forgjeves å få Mina til å ta seg en liten lur, men den gang ei. Hun var både trøtt, sliten & lei, men nektet å slappe av. Men vi unngikk da i hvertfall dramaet vi hadde da vi reiste til. Jeg ble litt "mobbet" av sykepleierne at nå var medisinkofferten fylt opp igjen, så de var klare for ny tur med oss. Og snakk om å møte gamle kjente på merkelige steder igjen. Her om dagen møtte jeg altså en gammel klassekamerat, og jammen møtte jeg ikke en til (Henrik) som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen på flyet i dag. Verden er vel ikke stor.
Vi landet litt før tiden, men jeg måtte vente leeenge på kofferten. Vi kom oss ut til Jan Ivar som hentet oss. Gjett om det var ei som var glad for å se pappa igjen :) Og 1 time senere var det to til som var glade for å se oss. Kristine og Marius hadde fått være oppe til vi kom hjem og vi hadde vel knapt parkert før de var ute av døren. Kristine og Mina begynte å leke nesten med en gang, så det er nok noen som har savnet hverandre.
Nå er ungene i seng, mor har landet i sofaen og nå bare gleder jeg meg til å legge meg i min egen seng. Det skal bli godt! I morgen er det bare å komme seg tilbake til rutinene med klesvask, rydding og matlaging :) Det var over og ut for denne gang..... Nok en behandlingsreise gjennomført. Vi har møtt utrolig mange fine mennesker, voksne som barn. Det tar nok noen dager å komme seg ut av denne boblen vi har levd i, i en måned.....
Kommentarer
Legg inn en kommentar