Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2017

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert.  Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse.  De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...

Dag 28 - Skulle kanskje ha pakket snart?

Jeg følte jo at jeg MÅTTE trimme litt i dag også, siden jeg hadde muligheten, men jeg bestemte meg før jeg la på tur at i dag skulle jeg ikke løpe, bare rask gange. Jeg tok med bankkortet mitt for jeg hadde en plan om å få tatt ut penger på veien. Jeg gikk opp til korset som vanlig og i dag tok jeg meg tid til å nyte utsikten litt på toppen. Mens jeg sto der å så meg rundt, så jeg ned til Patalavaca og tenkte at der kunne jeg jo ta ut penger. Så da gikk jeg en annen vei ned og fikk tatt ut penger. Men jeg var liksom ikke helt fornøyd, det var så deilig å bevege seg og det var ennå tidlig på morgenen, så da tenkte jeg at jeg kunne jo fortsette. Jeg endte like godt opp med å gå til Arguineguin og tilbake (så nå kan jeg si at jeg har vært der 😊 ) Jeg gikk langs vannet nesten hele veien, det har jeg faktisk aldri gjort før, så jeg fikk sett mye nytt. Det endte opp med å bli en tur på 7 kilometer. Da jeg kom tilbake var det bare å slenge seg på solsengen ved bassenget for siste gang...

Dag 27 - Rastløsheten melder sin ankomst

Våknet til behagelige 20 grader klokken 07 og en stuptrøtt Mina som ikke ville opp 😊 Men vi fikk da spist frokost og gått på skolen og jeg tok meg en siste tur til korset. Tur nummer 14 på disse ukene (mot 7 ganger sist jeg var her i 2015). For å være helt ærlig var jeg utrolig glad for at det var siste tur, for jeg er ordentlig lei den runden nå 😊 Tok det veldig med ro og tok masse bilder i dag. Grunnen til at det var den siste turen opp er fordi Mina skulle (etter planen) bli levert senere i morgen på skolen. Klassen skal opp til korset, men dit kommer ikke hun seg på egen hånd og det er for langt og bratt til at jeg tar sjansen til å ta henne på ryggen. Men så viser det seg nå at det er flere som ikke skal opp i morgen, så hun kunne komme på skolen til vanlig tid allikevel.... Dvs at jeg har mulighet for tur nummer 15 i morgen.... men vi får se om jeg gidder 😊  Etter løpetur og dusj hadde jeg utskrivingssamtale med Dr. Chris. Det var ingen ting nytt som kom frem der e...

Dag 26 - ikke så mye å #skrivehjemom

Nok en natt med oppstykket søvn for min del, men langt bedre enn den forrige. Mina sov til kl. 08 og det var "kun" drøye 20 grader, mot 28 dagen før. Men det var mer en varmt nok. Vi gikk ned å spiste frokost og etterpå gikk vi for å ta medisin for siste gang på medisinrommet. Nå var det på tide å ta over ansvaret selv igjen. Mina var ikke helt fornøyd med det akkurat, det er jo dagens høydepunkt å få prate med sykepleierne morgen og kveld 😊 Men sykepleier Benjamin sa han skulle være med på stranden i dag han også, så da var det greit. Jeg & Mina gikk ned til stranden 10.30 som de første fra vår gruppe. Ikke lenge etter kom Anita & Thea-Amalie og etterhvert flere. Mina var ikke fornøyd med å være på stranden i dag. Hun ville heller sitte inne i leiligheten, men det er ikke aktuelt med så få dager igjen! Tror det rett og slett blir litt for mye folk og litt for lang dag, for ikke å glemme at hun tross alt er ganske sliten nå. Det går jo i ett med voksne & barn...

Dag 25 - HOT HOT HOT

En forferdelig natt for min del! Etter at jeg hadde lagt ut innlegget i går, gikk jeg en liten tur ned til de som bor under meg. Der var 8 av foreldrene samlet og latternivået var høyt. Da måtte jeg nesten stikke ned en liten tur, selv om jeg ikke liker å gå fra Mina. Ella og Ingeborg var jo her, men likevel. Jeg fikk en kaffe & baileys der nede, så jammen ble det to av den sorten i går 😊 Jeg gikk opp igjen litt før 01, men ble sittende å lese en stund før jeg la meg. Sovnet raskt, men våknet etter en halvtime og fikk ikke sove igjen. Det var så varmt og ikke et drag i luften. Sovnet ikke før i 06-tiden igjen. Mina sov faktisk til 08 og da var det 28 grader ute (31 grader en time senere)!!!! Luften er så tørr og full av sand & støv så det svir i øynene og halsen er knusktørr kjennes det ut som. Det blåste noe vanvittig på morgenen, men det var som å stå med en føner i ansiktet 😊 Det var ingen grunn til å vente med å komme seg på stranden så varmt som det var, så vi var på s...

Dag 24 - Oppholdet har definitivt hatt effekt!!!

Sto opp til vanlig temperatur på rundt 15 grader, men merkbart mye tørrere luft enn hva det har  vært de siste dagene. I går og dagen før skulle man tro det hadde regnet om natten. Etter frokost og levering på skolen løp jeg opp til korset igjen. Det naturlige er jo at man skulle klare å forbedre tiden utover i oppholdet, men det har stoppet helt opp. Kan jo være at "konkurranseinstinktet" har sluknet litt og jeg er LITT lei den runden der. På vei opp kom det plutselig en skikkelig varm vind og det første jeg tenkte var calima, men himmelen så fortsatt klar ut så jeg slo det fra meg. Undervisningen i dag var det vi selv som skulle stå for, dvs vi skulle legge frem gruppeoppgavene våre. Noen ganger har jeg litt mer flaks enn jeg fortjener tror jeg. Vi var to grupper som hadde om temaet astma. Den andre gruppen startet, men vi fikk bare spørsmål om vi hadde noe å supplere med 😊Dvs vi slapp fremføringen. Kunne ikke passet meg bedre 😊 Til slutt var det tid for rollespill, og ...

Dag 23 - stadig varmere

Stadig trøtt Mina, men ingen løpetur til korset i dag. Jeg og Yvonne skulle være med Hege (og mannen) på shopping rett etter undervisningen og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld skulle gjøre meg litt presentabel 😊 Dvs sminke meg litt 😊 Sminke er ikke det man prioriterer her nede, det var vel andre gangen siden jeg kom. Ergo så rakk jeg ingen løpetur siden det er litt knapt med tid fra 08.30 til 09.15 til å skvise inn løping, dusjing og sminking 😊  Undervisningen i dag var spørretime med legen, men som forutsett ble det en ganske så kort affære. Dermed fikk vi reist på shopping allerede litt over kl. 10.00. Vi dro ikke til Atlantico allikevel som jeg trodde, vi dro til et kjøpesenter lenger unna. Det var 45 minutter å kjøre, så det ble ikke så mye tid da vi måtte være tilbake til 13.20 når skolen er ferdig. Ble ikke så voldsomt med shopping på noen av oss, men fikk da kjøpt litt treningstøy til en billig penge.  Etter lunsj gjorde jeg og Mina oss klare for...

Dag 22 - om en uke er vi hjemme igjen

Ok, det begynner å bli gammelt nytt; treg start på Mina og Korset på meg etter levering på skolen 😊 Undervisningen i dag var det idrettspedagog Vibeke Tonning som hadde og det handlet om fysisk aktivitet og helse. Jeg hadde ikke så veldig dårlig samvittighet der jeg satt, våt i håret 😊 Vi var ferdig i fornuftig tid så da rakk vi litt soling ved bassenget før skolen var slutt. Jeg pakket ferdig for stranden før jeg hentet Mina. Lunsjen var nemlig fremskyndet med en halvtime pga det skulle komme en ny psoriasisgruppe i dag. Etter lunsjen gikk vi ned til stranden. Mina var veldig motvillig i dag og ikke i veldig godt humør i starten. Ville bare ligge på håndkle en lang stund. Hun er sliten nå, det har vært fullt kjør de siste dagene, vi har ikke begrenset aktiviteten noe, hun har vært med på alt med de andre. Jeg lovet henne at i morgen skal vi ta det med ro å gå i terapibassenget. Forhåpentligvis får hun innhentet seg litt. Heldigvis kviknet hun til etterhvert på stranden, så hun ...