Gå til hovedinnhold

Dag 27 - Rastløsheten melder sin ankomst

Våknet til behagelige 20 grader klokken 07 og en stuptrøtt Mina som ikke ville opp 😊 Men vi fikk da spist frokost og gått på skolen og jeg tok meg en siste tur til korset. Tur nummer 14 på disse ukene (mot 7 ganger sist jeg var her i 2015). For å være helt ærlig var jeg utrolig glad for at det var siste tur, for jeg er ordentlig lei den runden nå 😊 Tok det veldig med ro og tok masse bilder i dag. Grunnen til at det var den siste turen opp er fordi Mina skulle (etter planen) bli levert senere i morgen på skolen. Klassen skal opp til korset, men dit kommer ikke hun seg på egen hånd og det er for langt og bratt til at jeg tar sjansen til å ta henne på ryggen. Men så viser det seg nå at det er flere som ikke skal opp i morgen, så hun kunne komme på skolen til vanlig tid allikevel.... Dvs at jeg har mulighet for tur nummer 15 i morgen.... men vi får se om jeg gidder 😊 

Etter løpetur og dusj hadde jeg utskrivingssamtale med Dr. Chris. Det var ingen ting nytt som kom frem der egentlig, annet enn at vi skal prøve på å holde medisinene til et minimum også etter at vi kommer hjem, så lenge hun ikke blir syk. Da blir det selvfølgelig full opptrapping igjen, men det skal bli spennende å se hvor lenge dette holder. Så lite medisiner som hun får nå har hun aldri fått før 😊 

Deretter var det tid for å slenge seg på solsengen noen timer, siste innspurten nå. Man merker at folk begynner å bli rastløse nå, man vet at man snart skal hjem, man går litt å tråkker og vet liksom ikke helt hva man skal gjøre. Noen dro på shopping til Arguineguin, men der har jeg faktisk ikke vært i år 😊 Jeg vet jo at jeg ikke går glipp av stort og har ikke noe stort behov for shopping for øyeblikket.  Det ble altså et par timer på solsengen før jeg hentet Mina på skolen. 

Etter lunsj gikk jeg og Mina i terapibassenget for siste gang. Hun er virkelig blitt flink til å svømme & flyte nå. Men hun klarer det fortsatt bare under vann. Jeg skjønner det ikke helt, men så fort hun prøver å løfte hodet for å trekke luft, synker hun rett til bunns. Armer & ben går greit å koordinere, men så fort du slenger på et tredje element, går det galt. Klassen skal begynne med svømming rett etter påske, kanskje hun klarer å lære det der 😊 

Klokken 1645 var det tid for siste (det blir mye "siste" nå) trening på banen. Denne gangen gikk Mina helt alene både ned til banen og hjem igjen 😊 Stolt Mina og mye mestring på mange områder. 

Etter trening og dusj hadde vi middagsdate med Hege & Sander på naborestauranten. Det ble vel også "en siste gang" 😊 Mina og Sander forsvant fort avgårde, mens vi satt å skravlet lenge. Sykepleier Tom Erik kom også og slo seg ned med oss en stund. Leggetidene sklir litt ut nå disse siste dagene, men Mina har liksom virkelig blomstret opp nå denne siste uken. Virker som hun har mer energi på en måte. Vanskelig å forklare for hun er tidvis veldig sliten, men hun pusher seg selv mye mer og er blitt litt mer selvstendig på noen områder. Morsomt å se og vanskelig å forklare 😊 

I morgen er det #sistedagenisolen #sistedagpåskolen #sistedagpåstranden.....

#sisteturtilkorset

Ganske så steinete og ulendt sti!! Ikke lett å løpe fort her! (bildet til venstre er også stien)

Øverste bildet til venstre; Valle Marina til høyre i bildet

Siste turen i det varme bassenget

Klar for siste trening på banen 😊 




 
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert.  Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse.  De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...
Legg inn en kommentar
Les mer

Dag 18 - Endelig tur til Palmitos Park

Lørdag = Mina våknet før vi måtte opp. Hva annet er nytt 😊Men i dag kunne vi uansett ikke ligge å dra oss, for vi skulle til Palmitos Park kl 09.30. Dette har Mina virkelig gledet seg til, dette er liksom turens høydare hver gang. Vi våknet til sol og normal temp på rundt 16 grader, men fy søren så kaldt det skulle bli i dag. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt med både ulljakker, fleecejakker og skjerf, men vi skulle hatt med oss ennå mer klær. I Palmitos var det overskyet helt frem til kl. 15 da vi skulle reise tilbake. Et par regndråper kom det også.  Vi kom frem til parken kl. 10.00 og første stopp var papegøyeshowet kl. 10.30. Mina er ikke veldig glad i disse papegøyene for de lager alt for mye lyd, men hun ble da med. Etter showet gikk vi rundt og så på surikater, krokodiller, skilpadder, påfugler, pelikaner og en hel haug med andre fugler. I år for første gang fikk jeg med Mina på rovdyrshowet også. Dessverre gikk ikke showet helt som planlagt da det kom noen drypp mens v...
Legg inn en kommentar
Les mer

Hvor ble desember av???

Ja, ja, tar visst tid å komme seg inn i blogg-tilværelsen :) Har visst ikke fått skrevet noe fra desember, men måneden gikk med til det som er vanlig for desember; forberedelser til julen og Mina var syk omtrent hele desember. Denne gangen ble hun virkelig syk igjen, lenge siden hun har vært så ille. Hun spør hver dag om hvor lenge det er til vi skal til Gran Canaria. Noen bilder fra julaften: Det var oss og farmor på julaften. Hadde en koselig kveld og gavene var som vanlig mange! Tror de mistet litt oversikten etter hvert :) Nyttårsaften ble feiret her, 8 voksne og 4 barn. Meg og Jan Ivar, Bjørg, Marielle & Joakim, Cristian, Geir og Yngvar. Våre 3 små og Rebecca. Alle ungene holdt ut til rakettene, men det var det jammen ikke mye poeng i. Jentene hylskrek og måtte bare tas med inn igjen. Tror ikke Marius syntes det var så stas heller, for han snek seg inn igjen han også :) bilde av jentene som ligger foran tv'n og kjemper for å holde seg våkne: Så hopper vi ...
Legg inn en kommentar
Les mer