Gå til hovedinnhold

Mina satte fast i halsen

I dag opplevde vi noe som er sjelden kost her i huset. En av konsekvensene av Minas medfødte Øsofagusatresi er at hun lett kan sette fast ting i halsen. Der de har skjøtet sammen spiserøret er det trangt, det blir som en trakt. I teorien skal ikke hun kunne spise vafler, pannekaker, boller, pizza, pølser, biff osv. Mina har slitt med mye helt siden fødsel, men akkurat det med å sette fast ting har vi (bank i bordet) vært forskånet fra. Kun 2 ganger har vi opplevd det, men det er mange år siden. Da hostet og skrek hun til hun kastet det opp. Akkurat biff har vi ikke prøvd og det har jeg heller ingen planer om å prøve. Gidder ikke å friste skjebnen akkurat. Med pølser tar vi våre forholdsregler og fjerner skinnet.

Men, i dag bestemte plutselig Mina seg for å smake på en stor drops, hun som aldri vil smake på noe! Hun sa i fra til meg med en gang at "jeg skal ikke svelge den, mamma". Men hva skjedde? Jo, ikke mange sekundene senere forsvant den ned halsen. Hun ble helt fortvilet stakkar og begynte å gråte "jeg vil ikke bli syyyyyk". Men da er det så deilig at hun er blitt så stor at det går an å snakke henne til fornuft. Jeg forklarte henne rolig at nå var det viktig at hun holdt seg helt rolig og ikke gråt. Fortalte at det var ikke farlig og at om den satt fast ville den sakte smelte av seg selv. Hun prøvde å drikke litt vann, men det var tydelig at dropsen satt fast for det var vondt å svelge. Jeg ba henne om å hoppe litt opp og ned. Vet ikke når den forsvant ned, men tror jammen ikke det tok lang tid. Tror nok det blir lenge til hun smaker på drops igjen gitt.....

Dagens synder

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert.  Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse.  De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...

Dag 18 - Endelig tur til Palmitos Park

Lørdag = Mina våknet før vi måtte opp. Hva annet er nytt 😊Men i dag kunne vi uansett ikke ligge å dra oss, for vi skulle til Palmitos Park kl 09.30. Dette har Mina virkelig gledet seg til, dette er liksom turens høydare hver gang. Vi våknet til sol og normal temp på rundt 16 grader, men fy søren så kaldt det skulle bli i dag. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt med både ulljakker, fleecejakker og skjerf, men vi skulle hatt med oss ennå mer klær. I Palmitos var det overskyet helt frem til kl. 15 da vi skulle reise tilbake. Et par regndråper kom det også.  Vi kom frem til parken kl. 10.00 og første stopp var papegøyeshowet kl. 10.30. Mina er ikke veldig glad i disse papegøyene for de lager alt for mye lyd, men hun ble da med. Etter showet gikk vi rundt og så på surikater, krokodiller, skilpadder, påfugler, pelikaner og en hel haug med andre fugler. I år for første gang fikk jeg med Mina på rovdyrshowet også. Dessverre gikk ikke showet helt som planlagt da det kom noen drypp mens v...

Hvor ble desember av???

Ja, ja, tar visst tid å komme seg inn i blogg-tilværelsen :) Har visst ikke fått skrevet noe fra desember, men måneden gikk med til det som er vanlig for desember; forberedelser til julen og Mina var syk omtrent hele desember. Denne gangen ble hun virkelig syk igjen, lenge siden hun har vært så ille. Hun spør hver dag om hvor lenge det er til vi skal til Gran Canaria. Noen bilder fra julaften: Det var oss og farmor på julaften. Hadde en koselig kveld og gavene var som vanlig mange! Tror de mistet litt oversikten etter hvert :) Nyttårsaften ble feiret her, 8 voksne og 4 barn. Meg og Jan Ivar, Bjørg, Marielle & Joakim, Cristian, Geir og Yngvar. Våre 3 små og Rebecca. Alle ungene holdt ut til rakettene, men det var det jammen ikke mye poeng i. Jentene hylskrek og måtte bare tas med inn igjen. Tror ikke Marius syntes det var så stas heller, for han snek seg inn igjen han også :) bilde av jentene som ligger foran tv'n og kjemper for å holde seg våkne: Så hopper vi ...