I dag opplevde vi noe som er sjelden kost her i huset. En av konsekvensene av Minas medfødte Øsofagusatresi er at hun lett kan sette fast ting i halsen. Der de har skjøtet sammen spiserøret er det trangt, det blir som en trakt. I teorien skal ikke hun kunne spise vafler, pannekaker, boller, pizza, pølser, biff osv. Mina har slitt med mye helt siden fødsel, men akkurat det med å sette fast ting har vi (bank i bordet) vært forskånet fra. Kun 2 ganger har vi opplevd det, men det er mange år siden. Da hostet og skrek hun til hun kastet det opp. Akkurat biff har vi ikke prøvd og det har jeg heller ingen planer om å prøve. Gidder ikke å friste skjebnen akkurat. Med pølser tar vi våre forholdsregler og fjerner skinnet.
Men, i dag bestemte plutselig Mina seg for å smake på en stor drops, hun som aldri vil smake på noe! Hun sa i fra til meg med en gang at "jeg skal ikke svelge den, mamma". Men hva skjedde? Jo, ikke mange sekundene senere forsvant den ned halsen. Hun ble helt fortvilet stakkar og begynte å gråte "jeg vil ikke bli syyyyyk". Men da er det så deilig at hun er blitt så stor at det går an å snakke henne til fornuft. Jeg forklarte henne rolig at nå var det viktig at hun holdt seg helt rolig og ikke gråt. Fortalte at det var ikke farlig og at om den satt fast ville den sakte smelte av seg selv. Hun prøvde å drikke litt vann, men det var tydelig at dropsen satt fast for det var vondt å svelge. Jeg ba henne om å hoppe litt opp og ned. Vet ikke når den forsvant ned, men tror jammen ikke det tok lang tid. Tror nok det blir lenge til hun smaker på drops igjen gitt.....
Men, i dag bestemte plutselig Mina seg for å smake på en stor drops, hun som aldri vil smake på noe! Hun sa i fra til meg med en gang at "jeg skal ikke svelge den, mamma". Men hva skjedde? Jo, ikke mange sekundene senere forsvant den ned halsen. Hun ble helt fortvilet stakkar og begynte å gråte "jeg vil ikke bli syyyyyk". Men da er det så deilig at hun er blitt så stor at det går an å snakke henne til fornuft. Jeg forklarte henne rolig at nå var det viktig at hun holdt seg helt rolig og ikke gråt. Fortalte at det var ikke farlig og at om den satt fast ville den sakte smelte av seg selv. Hun prøvde å drikke litt vann, men det var tydelig at dropsen satt fast for det var vondt å svelge. Jeg ba henne om å hoppe litt opp og ned. Vet ikke når den forsvant ned, men tror jammen ikke det tok lang tid. Tror nok det blir lenge til hun smaker på drops igjen gitt.....
Dagens synder |
Kommentarer
Legg inn en kommentar