Dag 13 - snart halvveis faktisk....

Jeg syntes liksom ikke at vi er kommet i gang ennå, men jammen er vi snart halvveis! Mina var utrolig trøtt i dag og vanskelig å få opp. Hun bruker vanvittig mye energi hver dag. Skoledagen krever nok mer energi enn hjemme. Hun er litt mer usikker da hun ikke har dedikert hjelp hele dagen. Og etter skolen er det løping non-stop resten av dagen. Hun holder jo tritt med Linnea i timevis og det er ikke så mange pausene. De to siste kveldene har hun vært så lei seg fordi hun ikke har klart å sove, så det har blitt veldig sent på henne. Vi har soverom ut mot "svalgangen", og guttene har flydd rundt og leket sisten og slamret med dører og ringt på i andre leiligheter. Dette er jo betongbygg og all lyd høres som om det er inne hos oss. Det er dessverre ikke så mange barn her som legger seg tidlig, så dette er en liten utfordring. Men nå har det blitt tatt opp i plenum, så man kan håpe på bedring. I dag er det i hvert fall stille for Atle er på jobb på medisinrommet, så han passer på.

Vel, i dag var undervisningen om høysnue. Ikke noe som er aktuelt for oss, men greit å få med seg allikevel. Etterpå var det å hoppe i treningstøyet og jeg, Therese og Renate gikk opp til korset igjen. Jeg hadde veldig gode ben og pust i dag, så jeg var litt dårlig turpartner da vi kom opp til toppen. Men siden det var to til med på turen så løp jeg resten av veien ut til korset og ventet på de der. Jeg har jo endelig fått i gang skrittelleren min igjen og det sier vel litt om stigningen når den talte 56 etasjer opp til høyste punktet.

Jeg rakk litt soling før skolen var ferdig. Siden Linnea ikke er helt i slag ennå, ble vi her sammen med de i dag også. Vi er ikke vonde å be på det punktet ☺ Både jeg og Mina er mer glad i basseng, men vi skal jo liksom egentlig bade i saltvann hver dag.

Til middag var det kalkun igjen 😕

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert. Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse. De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...

Les mer

Dag 18 - Endelig tur til Palmitos Park

Lørdag = Mina våknet før vi måtte opp. Hva annet er nytt 😊Men i dag kunne vi uansett ikke ligge å dra oss, for vi skulle til Palmitos Park kl 09.30. Dette har Mina virkelig gledet seg til, dette er liksom turens høydare hver gang. Vi våknet til sol og normal temp på rundt 16 grader, men fy søren så kaldt det skulle bli i dag. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt med både ulljakker, fleecejakker og skjerf, men vi skulle hatt med oss ennå mer klær. I Palmitos var det overskyet helt frem til kl. 15 da vi skulle reise tilbake. Et par regndråper kom det også. Vi kom frem til parken kl. 10.00 og første stopp var papegøyeshowet kl. 10.30. Mina er ikke veldig glad i disse papegøyene for de lager alt for mye lyd, men hun ble da med. Etter showet gikk vi rundt og så på surikater, krokodiller, skilpadder, påfugler, pelikaner og en hel haug med andre fugler. I år for første gang fikk jeg med Mina på rovdyrshowet også. Dessverre gikk ikke showet helt som planlagt da det kom noen drypp mens v...

Les mer

Hvor ble desember av???

Ja, ja, tar visst tid å komme seg inn i blogg-tilværelsen :) Har visst ikke fått skrevet noe fra desember, men måneden gikk med til det som er vanlig for desember; forberedelser til julen og Mina var syk omtrent hele desember. Denne gangen ble hun virkelig syk igjen, lenge siden hun har vært så ille. Hun spør hver dag om hvor lenge det er til vi skal til Gran Canaria. Noen bilder fra julaften: Det var oss og farmor på julaften. Hadde en koselig kveld og gavene var som vanlig mange! Tror de mistet litt oversikten etter hvert :) Nyttårsaften ble feiret her, 8 voksne og 4 barn. Meg og Jan Ivar, Bjørg, Marielle & Joakim, Cristian, Geir og Yngvar. Våre 3 små og Rebecca. Alle ungene holdt ut til rakettene, men det var det jammen ikke mye poeng i. Jentene hylskrek og måtte bare tas med inn igjen. Tror ikke Marius syntes det var så stas heller, for han snek seg inn igjen han også :) bilde av jentene som ligger foran tv'n og kjemper for å holde seg våkne: Så hopper vi ...

Les mer

The Finsand family

Søk i denne bloggen