Gå til hovedinnhold

Dag 21 - bare 1 uke igjen.....

Ingen kakerlakker i hodet i dag, bare en stuptrøtt Mina som er nærmest umulig å få opp for tiden. Enda så mye søvn hun faktisk får, er hun helt umulig å få opp. Helt tydelig at hun er kjempesliten. Hjemme har vi jo rolige ettermiddager etter skolen, men her er det jo full gass helt frem til sengetid. Hun løper jo rundt med Linnea som har friske ben og bruker nok vanvittige mengder energi. Det er skolen, opp og ned lange trapper, løping og masse bading. Aldri 5 minutter i ro.

Da Mina var levert på skolen var det ledsagerundervisning igjen. I dag handlet det om hvordan det å ha et barn med en kronisk lidelse påvirker familien. Hvilke utfordringer dette byr på, hvordan det påvirker barnet og ikke minst hvordan det påvirker søsken og parforhold. Dette er et tema jeg kunne ha snakket om i timevis,  her har jeg bøttevis av erfaringer å komme med, men jeg klarte å la vær ☺. Vi holdt på ganske lenge i dag også, så heller ikke i dag ble det noen løpetur. Men i morgen tror jeg vi er tidlig ferdig, så da skal jeg prøve å få til en tur igjen. Når vi holder på såpass lenge utpå formiddagen og vi kun har 1 uke igjen, er det enkelte ting som er viktigere enn løping ☺

Mina var som vanlig ferdig kl 13.20 på skolen og kl 14 var det lunsj. Faktisk bra lunsj i dag og maten har vært bedre de siste dagene, så det kan se ut til at klagen har ført frem. Etter lunsj gikk vi ned til stranden for obligatorisk møte med aktivitetsleder kl 15.15. Det var så utrolig surt og kaldt på stranden pga vinden at vi gikk opp igjen så fort vi hadde anledning. Fikk varmen igjen på vei opp en helt annen temperatur ved bassenget. Jentene (jentene = Mina og Linnea selvfølgelig) fikk badet litt før frosten tok de. Da det var fisk til middag i dag endte vi opp på naborestauranten igjen. Vi er visst blitt gode kunder der ☺

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert.  Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse.  De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...

Dag 18 - Endelig tur til Palmitos Park

Lørdag = Mina våknet før vi måtte opp. Hva annet er nytt 😊Men i dag kunne vi uansett ikke ligge å dra oss, for vi skulle til Palmitos Park kl 09.30. Dette har Mina virkelig gledet seg til, dette er liksom turens høydare hver gang. Vi våknet til sol og normal temp på rundt 16 grader, men fy søren så kaldt det skulle bli i dag. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt med både ulljakker, fleecejakker og skjerf, men vi skulle hatt med oss ennå mer klær. I Palmitos var det overskyet helt frem til kl. 15 da vi skulle reise tilbake. Et par regndråper kom det også.  Vi kom frem til parken kl. 10.00 og første stopp var papegøyeshowet kl. 10.30. Mina er ikke veldig glad i disse papegøyene for de lager alt for mye lyd, men hun ble da med. Etter showet gikk vi rundt og så på surikater, krokodiller, skilpadder, påfugler, pelikaner og en hel haug med andre fugler. I år for første gang fikk jeg med Mina på rovdyrshowet også. Dessverre gikk ikke showet helt som planlagt da det kom noen drypp mens v...

Hvor ble desember av???

Ja, ja, tar visst tid å komme seg inn i blogg-tilværelsen :) Har visst ikke fått skrevet noe fra desember, men måneden gikk med til det som er vanlig for desember; forberedelser til julen og Mina var syk omtrent hele desember. Denne gangen ble hun virkelig syk igjen, lenge siden hun har vært så ille. Hun spør hver dag om hvor lenge det er til vi skal til Gran Canaria. Noen bilder fra julaften: Det var oss og farmor på julaften. Hadde en koselig kveld og gavene var som vanlig mange! Tror de mistet litt oversikten etter hvert :) Nyttårsaften ble feiret her, 8 voksne og 4 barn. Meg og Jan Ivar, Bjørg, Marielle & Joakim, Cristian, Geir og Yngvar. Våre 3 små og Rebecca. Alle ungene holdt ut til rakettene, men det var det jammen ikke mye poeng i. Jentene hylskrek og måtte bare tas med inn igjen. Tror ikke Marius syntes det var så stas heller, for han snek seg inn igjen han også :) bilde av jentene som ligger foran tv'n og kjemper for å holde seg våkne: Så hopper vi ...