Ja, så var tiden inne til å fortsette som #blogger. Ikke særlig lukerativt riktignok :) Det er så mange som har kommet med ønske om at jeg skal skrive som jeg har gjort før, så da må jeg vel det. Bloggen har ikke vært rørt siden vi kom hjem for 2 år siden fra forrige behandlingsreise, så særlig oppdatert er den visst ikke.
Vel, tilbake til saken. Opp kl. 03.00 i natt, reiste hjemmefra kl. 04.00. Snork! Tenk om Mina kunne vært like enkel å få opp når hun skal på skolen, som i dag! Hun spratt opp med et "jippi", endelig skal vi reise. Da vi kom til Gardermoen gikk alt som på skinner egentlig. Vi lånte en rullestol der denne gangen, siden vi for første gang reiser med vogn. Samme flytypen som tidligere turer med over 400 passasjerer. Vi var heldige å fikk sitte på en to-seter og lykken var komplett da det var egen skjerm i stolryggen foran OG vi kunne leie Trolls. Ikke mye mas fra Mina på turen nei!
Denne gangen klarte vi å ankomme Valle Marina på normalt vis og ikke via ambulanse/sykehus som sist. Nå fikk vi jo helt klimasjokk! 30 grader i skyggen her. Innen jeg var ferdige med å bære kofferter opp den laaaange trappen, rant svetten godt ja. Vi har ennå flere trapper å gå i år, da vi bor en etg lenger opp enn før. Fordelen er mye koseligere terrasse og litt utsikt. Jeg kan vel være så ærlig å si at jeg har gruet meg litt til dette med å dele leilighet med to andre igjen. Har kjent på at jeg ikke er helt motivert for dette for tredje gang. Men så viser det seg at jeg får en myk start på området. Det var to barn som hadde måttet meldt avbud i siste liten. De har hentet inn ei jente fra ventelisten, men de kommer ikke før lørdag. Så inntil da kan vi bare konsentrere oss om oss selv :)
Etter lunsj og et kort infomøte gikk jeg og Mina ned til Anfi for å ta ut penger. Nå fikk jeg testet ut terrengvognen skikkelig. For en drøm i forhold til rullestolen!!!!! Ikke noe problem å komme seg frem på den dårlige veien. Jeg må jo innrømme at jeg har syntes det var litt vanskelig å skulle putte Mina i en vogn igjen. Hun er jo tross alt 8 år.... Jeg har liksom tenkt at med en rullestol skjønner jo folk at det åpenbart noe "feil". Med en vogn blir det litt mindre åpenbart. Men, det er bare tøysete tanker. Det viktigste er at jo at Mina får et hjelpemiddel som gjør oss ennå friere, og hun bryr seg overhodet ikke.
Dette er vel første gang jeg har vært fornøyd med at noen ikke har klart å levere det de skal :) Vi fikk i januar levert en terrengvogn fra hjelpemiddelsentralen, men denne manglet ledsagerbrems, noe man må ha når Mina tross alt ikke er en baby lenger. Siden Hjelpemiddelsentralen ikke visste om de rakk å skaffe bremsen, fikk vi en lånevogn med legsagerbrems, av en annen type. Dette er den forrige modellen de førte, og snakk om forskjell!!! Liten & nett, men med bedre sittestilling enn den opprinnelige vognen vi fikk. Den var jo som et hangarskip.
I morgen venter innskrivning hos lege på formiddagen. Ellers ikke mye på programmet tror jeg.
Langt og surrete ble dette.... Jeg er trøtt og ikke i skrivemodus kjenner jeg. Satser på forbedring utover oppholdet.
Vel, tilbake til saken. Opp kl. 03.00 i natt, reiste hjemmefra kl. 04.00. Snork! Tenk om Mina kunne vært like enkel å få opp når hun skal på skolen, som i dag! Hun spratt opp med et "jippi", endelig skal vi reise. Da vi kom til Gardermoen gikk alt som på skinner egentlig. Vi lånte en rullestol der denne gangen, siden vi for første gang reiser med vogn. Samme flytypen som tidligere turer med over 400 passasjerer. Vi var heldige å fikk sitte på en to-seter og lykken var komplett da det var egen skjerm i stolryggen foran OG vi kunne leie Trolls. Ikke mye mas fra Mina på turen nei!
Denne gangen klarte vi å ankomme Valle Marina på normalt vis og ikke via ambulanse/sykehus som sist. Nå fikk vi jo helt klimasjokk! 30 grader i skyggen her. Innen jeg var ferdige med å bære kofferter opp den laaaange trappen, rant svetten godt ja. Vi har ennå flere trapper å gå i år, da vi bor en etg lenger opp enn før. Fordelen er mye koseligere terrasse og litt utsikt. Jeg kan vel være så ærlig å si at jeg har gruet meg litt til dette med å dele leilighet med to andre igjen. Har kjent på at jeg ikke er helt motivert for dette for tredje gang. Men så viser det seg at jeg får en myk start på området. Det var to barn som hadde måttet meldt avbud i siste liten. De har hentet inn ei jente fra ventelisten, men de kommer ikke før lørdag. Så inntil da kan vi bare konsentrere oss om oss selv :)
Etter lunsj og et kort infomøte gikk jeg og Mina ned til Anfi for å ta ut penger. Nå fikk jeg testet ut terrengvognen skikkelig. For en drøm i forhold til rullestolen!!!!! Ikke noe problem å komme seg frem på den dårlige veien. Jeg må jo innrømme at jeg har syntes det var litt vanskelig å skulle putte Mina i en vogn igjen. Hun er jo tross alt 8 år.... Jeg har liksom tenkt at med en rullestol skjønner jo folk at det åpenbart noe "feil". Med en vogn blir det litt mindre åpenbart. Men, det er bare tøysete tanker. Det viktigste er at jo at Mina får et hjelpemiddel som gjør oss ennå friere, og hun bryr seg overhodet ikke.
Dette er vel første gang jeg har vært fornøyd med at noen ikke har klart å levere det de skal :) Vi fikk i januar levert en terrengvogn fra hjelpemiddelsentralen, men denne manglet ledsagerbrems, noe man må ha når Mina tross alt ikke er en baby lenger. Siden Hjelpemiddelsentralen ikke visste om de rakk å skaffe bremsen, fikk vi en lånevogn med legsagerbrems, av en annen type. Dette er den forrige modellen de førte, og snakk om forskjell!!! Liten & nett, men med bedre sittestilling enn den opprinnelige vognen vi fikk. Den var jo som et hangarskip.
I morgen venter innskrivning hos lege på formiddagen. Ellers ikke mye på programmet tror jeg.
Langt og surrete ble dette.... Jeg er trøtt og ikke i skrivemodus kjenner jeg. Satser på forbedring utover oppholdet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar