Gå til hovedinnhold

Dag 12 - da himmelens sluser åpnet seg....

Når det er helg våkner man (dvs barn) tidlig, det er vel opplest & vedtatt for lengst. Klokken 06.30 sto Mina opp i dag, men hun listet seg ut i stuen og satt med telefonen. Takk & lov for teknologien 😁 Jeg var stuptrøtt for jeg slet med å sove igjen i natt så jeg lå litt lenger.

Været var fint, om enn ikke kjempevarmt da vi sto opp så alt lå til rette for en fin dag på stranden. Vi gikk ned til stranden halv elleve, og nøyaktig en time senere måtte vi gå opp igjen. Vi så jo noen svarte skyer i det fjerne da vi gikk ned (og vi hørte torden), men det er jo aldri godt å vite med været her nede. Vi hadde jo et håp at det bare skulle holde seg i fjellene, men det gjorde det altså ikke. Vi startet på turen opp da vi kjente de første dryppene. Jeg tenkte at det sikkert bare ble noen få drypp, men så etter hvert åpnet virkelig himmelens sluser seg. Jeg & Mina og Ella & Ingeborg kunne like gjerne ha stått i dusjen. Tror aldri jeg har opplevd maken til regnvær. Mina satt jo i vognen med et stort håndkle over seg - det var så vått når vi kom til Valle Marina at det rant av det da jeg hang det opp!! Det var litt av et skybrudd med hagl, så det eneste som var tørt var ryggen (pga sekken). Det var bare å få tørket seg og ta på seg litt varme klær. Resten av dagen ble sånn type kle-av-seg-kle-på-seg-kle-av-seg-kle-på-seg-dag. Det var sol og regn om hverandre. I morgen er det heldigvis meldt bedre og 22 grader igjen, men da skal vi ha undervisning med Atle om eksem og smøring. Etter som jeg kan huske fra tidligere er dette en lang bolk. Men jeg håper vi får en fin ettermiddag på stranden.

De svarte skyene nærmet seg styggfort....

da de første regndråpene kom tok det ikke lang tid før stranden var tom
Druknet katt 😋Tom lommeboken nederst i sekken var klissvåt! 

Fått på seg kosedressen til lunsj 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hjemreisen og den store nedturen

Ja nå har vi altså vært hjemme en drøy uke og nedturen er enorm! Jeg kan jo først nevne kort at hjemreisen gikk fint selv om det endte med at Mina ble bilsyk og kastet opp på trappa hjemme. Ellers gikk alt fint, men det var veldig rart å si farvel til alle vi har vært så tett på i 4 uker. Vi fikk full rullestolassistanse på flyplassen i Las Palmas, selv om jeg egentlig bare hadde tenkt at vi skulle få låne en rullestol. Men det var ikke så lett å få kommunisert.  Vi var faktisk 3 stk fra gruppen vår med rullestolbehov på flyplassen, så vi var ikke alene. For 3 år siden da vi hadde det sist, endte jeg med å glemme lommeboken i sikkerhetskontrollen, men kom heldigvis på det. Denne gangen klarte jeg å glemme jakken min, og nå fant jeg det ikke ut før vi var i flyet. Det er noe med hele situasjonen som blir så stressende når man har assistanse.  De triller rullestolen for deg og det er vel og bra, men de venter jo ikke på at man skal bli ferdig. Så når man står der med pc, iPad...

Dag 18 - Endelig tur til Palmitos Park

Lørdag = Mina våknet før vi måtte opp. Hva annet er nytt 😊Men i dag kunne vi uansett ikke ligge å dra oss, for vi skulle til Palmitos Park kl 09.30. Dette har Mina virkelig gledet seg til, dette er liksom turens høydare hver gang. Vi våknet til sol og normal temp på rundt 16 grader, men fy søren så kaldt det skulle bli i dag. Jeg trodde vi hadde kledd oss godt med både ulljakker, fleecejakker og skjerf, men vi skulle hatt med oss ennå mer klær. I Palmitos var det overskyet helt frem til kl. 15 da vi skulle reise tilbake. Et par regndråper kom det også.  Vi kom frem til parken kl. 10.00 og første stopp var papegøyeshowet kl. 10.30. Mina er ikke veldig glad i disse papegøyene for de lager alt for mye lyd, men hun ble da med. Etter showet gikk vi rundt og så på surikater, krokodiller, skilpadder, påfugler, pelikaner og en hel haug med andre fugler. I år for første gang fikk jeg med Mina på rovdyrshowet også. Dessverre gikk ikke showet helt som planlagt da det kom noen drypp mens v...

Hvor ble desember av???

Ja, ja, tar visst tid å komme seg inn i blogg-tilværelsen :) Har visst ikke fått skrevet noe fra desember, men måneden gikk med til det som er vanlig for desember; forberedelser til julen og Mina var syk omtrent hele desember. Denne gangen ble hun virkelig syk igjen, lenge siden hun har vært så ille. Hun spør hver dag om hvor lenge det er til vi skal til Gran Canaria. Noen bilder fra julaften: Det var oss og farmor på julaften. Hadde en koselig kveld og gavene var som vanlig mange! Tror de mistet litt oversikten etter hvert :) Nyttårsaften ble feiret her, 8 voksne og 4 barn. Meg og Jan Ivar, Bjørg, Marielle & Joakim, Cristian, Geir og Yngvar. Våre 3 små og Rebecca. Alle ungene holdt ut til rakettene, men det var det jammen ikke mye poeng i. Jentene hylskrek og måtte bare tas med inn igjen. Tror ikke Marius syntes det var så stas heller, for han snek seg inn igjen han også :) bilde av jentene som ligger foran tv'n og kjemper for å holde seg våkne: Så hopper vi ...