Uvant at det er bekmørkt når man står opp etter stilling av klokken i helgen. Det var ikke mer enn 14 grader, brr....
Etter at jeg hadde levert Mina på skolen løp jeg til korset, men jeg glemte å ta astmamedisinen min før jeg la i veg, så det gikk litt trått opp i dag😊
Kl. 09.15 var det sykepleier Ståle som hadde undervisning om hvordan det å ha et barn med kronisk sykdom påvirker familien og søsken. Det ble mye utveksling av erfaringer og gruppearbeid til slutt. Vi var ferdige rett før 12 (da hadde vi holdt på uten pause siden 09.15) så vi rakk en time på solsengen før ungene var ferdig på skolen. Herlighet så deilig det var å faktisk bli varm igjen 😊 Har vært noen hustrige dager. I dag var det så deilig så jeg fikk overtalt Mina til å gå på stranden i stedet for varmtvanns-bassenget. Vi tok med oss litt mat i sekken og hoppet glatt over lunsjen her oppe. Det kom litt skyer på ettermiddagen, men stort sett var det fint. Mina storkoste seg i dag også med graving i sanden. Veldig koselig å se at Mina er mer en del av gruppen i år enn hva hun har vært tidligere. Og som vanlig har hun fått noen gode hjelpere. Denne gangen er det en liten gentleman som heter Casper som går i 1.klasse. Han hjelper Mina ned trappen fra skolen og er så opptatt av Mina og foten hennes. Han spør & graver og vi svarer som best vi kan 😊Klokken 16.45 skulle skolebarna ha trening på banen igjen, så sykepleier Benjamin tok med seg Mina og de andre skolebarna opp. Det fungerte så fint for Mina på treningen uten meg sist uke, så da gjorde vi det på samme måte i dag også. Det var en sliten Mina etterpå for i dag var det vesentlig varmere å løpe rundt. Til middag var det plutselig meg & en haug med barn 😊 Jeg og Mina satt ved ett 4-manns bord, men så kom det 4 barn til som ville sitte med oss, så vi måtte utvide. Veldig hyggelig det😊
Etter at jeg hadde levert Mina på skolen løp jeg til korset, men jeg glemte å ta astmamedisinen min før jeg la i veg, så det gikk litt trått opp i dag😊
Kl. 09.15 var det sykepleier Ståle som hadde undervisning om hvordan det å ha et barn med kronisk sykdom påvirker familien og søsken. Det ble mye utveksling av erfaringer og gruppearbeid til slutt. Vi var ferdige rett før 12 (da hadde vi holdt på uten pause siden 09.15) så vi rakk en time på solsengen før ungene var ferdig på skolen. Herlighet så deilig det var å faktisk bli varm igjen 😊 Har vært noen hustrige dager. I dag var det så deilig så jeg fikk overtalt Mina til å gå på stranden i stedet for varmtvanns-bassenget. Vi tok med oss litt mat i sekken og hoppet glatt over lunsjen her oppe. Det kom litt skyer på ettermiddagen, men stort sett var det fint. Mina storkoste seg i dag også med graving i sanden. Veldig koselig å se at Mina er mer en del av gruppen i år enn hva hun har vært tidligere. Og som vanlig har hun fått noen gode hjelpere. Denne gangen er det en liten gentleman som heter Casper som går i 1.klasse. Han hjelper Mina ned trappen fra skolen og er så opptatt av Mina og foten hennes. Han spør & graver og vi svarer som best vi kan 😊Klokken 16.45 skulle skolebarna ha trening på banen igjen, så sykepleier Benjamin tok med seg Mina og de andre skolebarna opp. Det fungerte så fint for Mina på treningen uten meg sist uke, så da gjorde vi det på samme måte i dag også. Det var en sliten Mina etterpå for i dag var det vesentlig varmere å løpe rundt. Til middag var det plutselig meg & en haug med barn 😊 Jeg og Mina satt ved ett 4-manns bord, men så kom det 4 barn til som ville sitte med oss, så vi måtte utvide. Veldig hyggelig det😊
 |
| Solen var akkurat kommet opp på toppen av fjellet |
 |
| Solen varmet så deilig 😊 |
 |
| Mina venter på middag |
 |
| Det eeeer så mange fine kort, mamma!!! |
 |
| ettermiddagsbilde fra bassenget |
Kommentarer
Legg inn en kommentar